Høner, atomer og østrogen...!

Jeg er sikker på at min kjære far gjenkjenner følelsen når for mye østrogen samles under ett tak. Han river seg i manken som tynnes ut med årene og rister av seg noen gloser før han går seg en tur ut for å trekke litt frisk luft. Han tar med seg familiens kjæledegge og kommer tilbake frisk i kinnene og i godt humør. Det kan ikke være lett for en hane å holde styr på en hønseflokk...
Her nede i Afrika har vi derimot, er det ingen hane som passer på...
Her kommer en liten hyllest til jentan mine her nede i Zambia. La meg presentere min fantastiske lille østrogenfylte hønseflokk.

Marit: Den strukturerte og bestemte. Den modige og vå(gale), i Afrika er hun mzongo (hvit) og Marita. Marit er nemlig vanskelig for innfødte å uttale. Marit er dessuten spesiell i den forstand at hun er den perfekte steriotypen av en normann. Blond og vakker med bokmålsdialekt.

Miriam: Min kjære samboer. Den lyttende og tålmodige. Her i Afrika er Miriam ofte omtalt som Miri og mzongo. Miri har også blitt populær blandt hanene som bruser med fjærene, men Miri vifter dem av seg til afrikanernes store fortvilselse.

Kine Camilla: Kinæ eller Cami..mzongo.. kjært barn har mange navn. Den diplomatiske og omsorgsfulle på dagen og et råskinn på dansegulvet på kvelden og utover natten. Noen hevder at hun er en afrikaner i forkledning. Mzongo? Den avgjørelsen overlater jeg til våre afrikanske venner.

Fatima: Den morsomme og positive. Med glimt i øye og sine afrikanske gener er Fati den av oss som har kommet hjem. Hun sjarmerer nemlig det Zambesiske folket i senk. Som en kamelon har hun skiftet farge fra lys brun til svart, og med bena i kors storkoser hun seg når hun får spise fra fatet med fingrene.

Så var det meg selv da: Cili, Christina, mzongo eller white sist`a, alt ettersom hvordan du velger å se det. Fryktfølelsen er manisk og det finnes ingen mellomting. I det ene øyeblikket føler jeg endorfinene bruse i blodet og lykken er komplett! I det andre øyeblikket viser stresse mitt seg i form av atopisk eksem og høy puls. Som jeg har nevt tidligere er afrika en eneste berg og dalbane, der vi alle sitter i hver vår vogn og jeg sitter på fremste rad og ser farene suse fordi meg i en skrekkelig fart. Men så er det en gang slik at når man sitter på første rad, der man er mest utsatt ,innser jeg at når innsatsen er stor, er gevinsten enda større! Jeg sier som norsk tipping. ” En lottomilionær er ikke som andre milionærer...!”

Mange av dere har sikkert lurt på hvordan det er mulig med fem jenter i sin beste alder på tur. Vi finner oss selv stående ved et veiskille. Når vi gløtter bakover ser vi tilbake på de gode og beskyttene barndomstider. De neste tre ukene er det eneste vi ser, hverandre.
Dersom vi skal ta utgangspunkt i all verdens gruppepsykologi er dette regnestykket dømt til å gå galt. En kjent teori er de ulike rollene som rask fordeler seg. Det har det forsåvidt også gjort. Det er bare et problem. Alle vil være hanen, sjefen, høvding.. you name it. Denne sammensetningen river, sliter, deler og samler seg i alle mulige formasjoner. Vi ville altså passet dårlig inn i et periodisk system, der vi som fem uavhengige atomer til stadighet danner nye kjemiske forbindelser. Jeg vil altså tørre å påstå at denne sammensetningen av jenter for enkelte kan virke både skremmende og utfordrende. Vi jentene derimot lever i harmoni med hverandre og fortsetter som atomer på vår uendelige ferd, på stadig jakt etter nye og spennende kjemiske forbildelser.

-Cili-